Jeg hater hater hater Team Trafikk og håper de taper anbudsrunden så det synger neste år. Ååååååh, jeg hater Team Trafikk. Brenne må dere! På grunn av nørde bussruter, kommer jeg en og en halv time for sent idag. Det er et bra førsteinntrykk, dere.
In times like this, I miss Oslo Sporveier terribly.
Arkivert under: Ukategorisert | Tags: kaffe
Jeg skulle ønske jeg kunne blogge lukt. Ingenting er som lukten av nykvernet kaffe. Det lukter så utrolig godt! Det lukter varmt og søtt og bittert og sjokolade og nøtter og jord, men mest av alt lukter det bare kaffe. Og nå nyter vi helt fersk espresso laget på helt nykvernet kaffe, åh, det gjør hvilkensomhelst dag (selv dagen før eksamen i matte) til en godt over gjennomsnittet dag.
Om 48 timer er jeg godt igang med den ene eksamenen jeg gruer meg til og sliter med i høst. Jeg har fortsatt ikke lært meg et sentralt tema, eller repetert de ni andre, eller regnet de fire siste eksamenssettene. Allikevel ligger jeg i sengen og hører på musikk. Jeg tenker at jeg skal gå på Choco og regne et sett og skrive regelbok. Snart. Og der kom jeg på at jeg skulle ha vært i mattetimen, som er over… nå. Hel-ve-te. Jeg endrer designet i bloggen. Og etikettene. Spiser.
Hvor er innsatsen? Eksamensangsten? Talentet? Konsentrasjonen? Lysten til å sitte på Gløs og regne? Alt er totalt fraværende…
Det er på dager som denne jeg tror at jeg har hatt det for lett her i livet. Når jeg først faktisk må skjerpe meg og gjøre noe skikkelig, klarer jeg det ikke.
“Har jo gått fint før da lissom.”
Arkivert under: Ukategorisert | Tags: venner
Meg: Jo, eh, folk har jo spurt litt, om hvor godt vi egentlig kjenner hverandre og sånn.
Han: Fordi vi oppfører oss som søsken?
Storebrødre er fint å ha, særlig de man får i en alder av 20 år.
Arkivert under: Ukategorisert | Tags: fine ting, oslo, skole, snø, tanker, venner, vinter
Nysnø er så fint. Og her snør det hele tiden, så det er alltid nysnø. Iallfall har det vært sånn i det siste. Jeg ser det lave ned utenfor biblioteksvinduene så lenge det er lyst ute.
En fin ting med nysnø er spor. Mine fotspor og andres fotspor. Og når jeg går hjem ad omveier over Singsaker for å få litt frisk luft etter x antall timer på skolen, tenker jeg litt på sporene. Mange spor etter fremmede, etter Cherrox og vinterstøvler og støvletter og Converse og hunder og katter. Men noen spor tilhører nok noen jeg kjenner, noen jeg skulle ønske kom gående i sine egne spor akkurat nå, så vi kunne stå og prate på broen og bli enige om at det er forferdelig mye snø for tiden og mye stress med eksamen og når er du ferdig og det blir deilig å komme hjem til jul og hva ønsker du deg i år da? Men sporene tyder på at noen allerede har vært her, eller kanskje det er noen andre, noen fremmede, med like sko. Hvilke marginer passerer jeg mine venner med? Var det noen her jeg kjente for 5 minutter siden, en time siden, eller kommer de først sent ikveld og ser mine spor?
Heldigvis er det ofte sporene våre møtes samtidig, og jeg treffer mennesker jeg liker titt og stadig når jeg beveger meg ut av biblioteket. Og vi snakker om at det er mye snø for tiden og alle de andre tingene jeg vil snakke med mennesker om, og vi drikker SiT-kaffe og spiser klementin og sånn. Og ikveld dukket det opp noen tilfeldige fotspor fra Oslo utenfor hos oss, og jeg tror seriøst ikke jeg har blitt så overrasket i hele høst.
Kan ikke noen værsåsnill å sende meg en melding og spørre om jeg vil finne på noe ikveld? Jeg er innmari klar for kino, fest, middag, kaffeslabberas, vafler, rusletur, filmkveld, klatring, feng shui-konferanse, lete etter kyssekors på Vår Frues, telle snøfnugg, hva som helst!
Bare det tar meg bort fra semesteroppgaven om Kaspar, Melchior og Balthasar.
Arkivert under: Ukategorisert | Tags: oslo
Ruben og jeg ble sittende og se på E24 og VGs Fjasebokkart over Norges rike ungdommer. Jeg har gått på skole med og vokst opp i samme område som skremmende mange av dem. Jeg mener, folk som er mangemillionærer i en alder av 20. De har neppe studielån, for å si det sånn.
Og folk spør hvorfor jeg ikke har noe behov for at mine barn skal vokse opp på vestkanten.
Jeg tror kunnskapen bor på Gløshaugen – iallfall alt det viktige som har med realfag å gjøre, og derfor har jeg sittet på Gløs fra 8 til 17 de to siste dagene og regnet matte for harde livet. Jeg følte meg fryktelig flink igår da jeg hadde sittet på skolen i 9 timer i strekk, inntil det gikk opp for meg at de fleste Gløsstudenter gjør nettopp det til vanlig. Jeg tror ikke jeg har vært 9 timer på noen som helst skole i år. Eller i tredje klasse. Eller kanskje noensinne…
Iallfall – Gløs og Dragvoll er to helt ulike verdener. For å sitere Hanna : “Det er sykt mye nerder her.” (EDIT: Det var det jeg hørte, men Hanna påstår at hun sa at det faktisk er mye nerder her, men det er jo ikke halvparten så moro.) Bort med Palestina-skjerfene og Converse-sko, og inn i en verden av allværsjakker og store sekker. Jeg har gått meg vill et par ganger, eller rettere sagt: jeg har blitt gått vill av mine Gløsvenner som jeg sitter sammen med. Idag har jeg vært på bla. Bygg- og arkitektbiblioteket, og det var fint. Kaffen i Realfagsbygget er litt bedre enn på Dragvoll. I tillegg er jeg misunnelig på at Gløs er mye større enn Dragvoll, at store deler av områdene er nyere, finere og mangler de satans flisene som hele Dragvoll er dekket i og som irriterer vettet av meg.
Allikevel føler jeg meg litt på bærtur: jeg sitter her og smugleser 2MX, mens jeg sleper meg opp til Dragvoll nå og da for å få med meg de siste forelesningene i gotisk skulptur og norsk middelaldermaleri. Har siste Dragvollforelesninger imorgen, så over helgen blir jeg wannabe-Gløstøs på heltid, og jeg har store planer om å sitte fra 8 til 18 hver dag og regne eksamenssett på eksamenssett på eksamenssett.
Jeg er NØRD. Og jeg elsker det. Det er vel ikke for ingenting at jeg skal blir fulltids-Gløstøs neste år!
Vinteren har inntatt byen. Sludd og snø over Domen, og hull i alle ullsokkene mine. Fredag kveld var byen lys og stille, og tre menn som snakket gebrokkent engelsk, holdt på å gjøre ferdig en snømann på Gamle Bybro da jeg var på vei hjem fra teateret. Jeg har kjøpt nye votter, hvite sådan, som jeg har tenkt å brodere sangtekster på. Pirum sendte opp fyrverkeri igår, det var fint. De serverte sodd som nattmat på Sangeren også, det var nesten like fint – om ikke annet var det akkurat det jeg trengte etter litt mye eplekake og Vin Mysterioso på Regi.
Jeg blir alltid like overrasket når jeg går hjem om natten over hvor ubegripelig stille det er i Trondheim nattestid.
